Personlig utvikling for terapeuter og coacher

Er personlig utvikling nyttig for terapeuter, coacher og andre, der samarbeid og samhandling utgjør en vesentlig del av arbeidet? Kan det være et pluss å bli mer kjent med seg selv, når man hjelper andre i deres liv eller yrkesutøvelse?

Hvorfor jobbe med mennesker

Hva er motivet og drivkraften bak valget om å jobbe med mennesker? Hvor bevisst har yrkesvalget vært som helsearbeider, i servicenæringen, som pedagog, terapeut, personalleder, eller engasjement i frivillig arbeid? Ingen tvil om at vi er viktige hjul i samfunnsmaskineriet, for grupper og individer. Men er det også sånn at vi trenger rollen som terapeut, lærer eller konsulent? Hva er det i meg selv som blir tilfredsstilt?

Personlig utvikling- egne prosesser

Er personlig utvikling og arbeid med egne prosesser nødvendig for å gjøre en god jobb, og gjør det en forskjell? Noen yrkesgrupper har krav om egenterapi, for å utøve yrket sitt, men det kan være i egen interesse å jobbe med seg selv og egne prosesser også for andre.

Hvorfor har vi valgt å jobbe med mennesker? Er det fordi det er interessant, at man liker mennesker, er opptatt av læring og utvikling, helse og psykologi? Eller henger det sammen med et ønske om anerkjennelse, å være flink, fordi en selv har opplevd vanskelige ting. Kanskje har man måttet ta ansvar for andre tidlig i livet, og ikke vet hva annet en kan gjøre?  Det kan være nyttig å ha et bevisst forhold til dette. Om jobben gir energi og tilfredshet eller om den oppleves slitsom og energi- tappene. Det kan være en styrke å ha opplevd og kommet gjennom vanskelige livshendelser. Ubearbeidet kan det komme i veien for jobben en gjør eller skape problemer i eget liv. Det kan bli  å møte seg selv i døra.

En fellesnevner for å jobbe med mennesker, er gjerne en intensjon om å hjelpe mennesker til å mestre, vokse, til å lege fysiske og mentale sår, øke selvfølelsen og bedre relasjoner og realisere drømmer.  

Selvutvikling og rolleforståelse 

Når vi vil hjelpe andre, trengs en klar rolleforståelse. Hvem er jeg i min yrkesutøvelse? Hvor begynner og slutter jeg ift den andre? Hva er min motivasjon og mitt ansvar? Det er i seg selv ikke feil å glede seg over gode tilbakemeldinger. Det kan skape trivsel og motivasjon, men det kan ikke være min hoved- motivasjon.  Min oppgave er å bruke min kunnskap og erfaring til hjelp for andre i sin utvikling, og ikke «behandle meg selv» gjennom å behandle andre.  Jeg trenger både et blikk innover og et utover. En person kan ha hatt mye ansvar fra tidlig i livet og fortsatt med det. Det kan være nyttig å stille spørsmålet om det er et genuint ønske om å bistå andre,  eller en ubevisst ryggmargrefleks. 

Jeg mener det er viktig å ha et bevisst forhold til seg selv, og det man holder på med. Rydde opp i eget materiale, vite hvor en har seg selv. Det gjør arbeidet enda mer interessant, og  resultatet kan bli enda bedre.  Faglig og personlig utvikling gir påfyll og større mulighet for å  ivareta seg selv og egne behov. Vite hvor mye en har å gi til andre uten å gå tom selv. Vi har et ansvar for de vi jobber med, og et ansvar for oss selv. 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *